Spis konkurrentens mat

Direkte konkurranse er ikke alltid det smarteste valget.

Anticosti, en øy i Quebec, Canada, var i hundrevis av år hjem til svartbjørn. De trivdes her, på toppen av næringskjeden.

På 1800-tallet introduserte man hjort på øya for å formere seg og bli jaktet på. Ble de for mange, hadde man alltids svartbjørnen til å holde bestanden nede. De ville nok også sette pris på kjøtt på menyen.

I dag finnes det ikke svartbjørn på Anticosti. De forsvant en gang på starten av 1900-tallet, mens hjortebestanden trives som aldri før.

På begynnelsen av 2000-tallet fant man svaret. Hjort kan ikke forsvare seg mot svartbjørn. De er langt lavere i næringskjeden. Men svartbjørn går i dvale.

I nordlige områder spiser svartbjørn bær før de legger seg til å sove for vinteren. Mange bær. 66 bær per kvadratmeter for å holde kroppsvekten ved like.

Men hjort spiser også bær. Det finnes nesten ikke bær lenger på Anticosti. Derfor finnes det heller ikke svartbjørn.

Hjort spiser også andre ting. Derfor finnes det fremdeles hjort der. De kunne ikke bekjempe det store rovdyret gjennom direkte konkurranse. Hjorten, som er vant med å bli jaktet på, utryddet sitt eneste rovdyr ved å spise maten dens.

Fordi bjørnen sov, mens hjorten flittig gjorde det de var gode på året rundt, fikk underdogen etterhvert det nødvendige overtaket.

For etablerte merkevarer gjelder det å ikke sove.

For nye merkevarer er spørsmålet, hvem sover? Hvem forsvarer ikke sin posisjon?

Når de er uoppmerksomme, spis maten deres.